Tid for en liten oppdatering?

…ser det begynner å bli en stund siden sist!

Her går livet sin “vante gang”. Synes dagene flyr. Litt skummelt, hvor blir dagene av? Alt jeg skulle bruke denne permisjonen på, hva har jeg egentlig fått gjort? I løpet av permisjonen skulle jeg lage album til Emilie og Markus, huset skulle alltid stå på stell (les: tellekanter i alle skap), fryseboksen alltid være full av hjemmebakst, Oslo bli flittig besøkt osv. Hva får jeg egentlig gjort? Jeg må nok bare innse det at jeg må halvere “dette-skal-jeg-gjøre-i-permisjonen” lista mi. Sannheten er den at mye av dagene går opp i bleieskift, matlaging, amming, vasking og rydding og enda mer bleieskift.Får jeg tid til overs er det utrolig deilig å hvile litt på sofaen…Likevel; jeg er fantastisk heldig som får være hjemme med to herlige, friske og sunne barn! Det er litt godt å minne seg selv på akkurat det. Ingenting er en selvfølge!

Frisk fjelluft: Sist uke var vi på Hovden. Åååååå så godt det var med en liten “timeout” fra de overnevnte hverdagslige ting. Willy brukte noe av pappapermen, og vi fikk virkelig slappa av! Markus stoorkoste seg i bæremeisen, og Emilie var kjempeflink å gå tur.

De søte små: Emilie har begynt i ny barnehage, so far so good. Selv om hun trivdes godt på Åkra er det godt å få levert henne i barnehage på Vea. Rett og slett enklere og mer praktisk. Hun har sluttet med bleie, hvilket går kjempefint! To STORE interesser; bøker og sang. Takk til Emeline og Sunniva sin nye Cd, Emilie DIGGER den.

Markus kommer seg bokstavelig talt frem her i livet. Akkurat nå er ALT av ledninger, stikkkontakter, planter og teppekanter spennende. Han kryper / åler seg framover i rekordfart. En skikkelig go`gutt med et utrolig godt humør. At det går an å være så fornøyd!

Willy har bare noen uker left på Skeidar før han inntar kafèverdenen. Hjertelig velkommen på nyåpnet kafè midt i Veakrossen den 1.november! Endelig en kafè i gåavstand…jippi!

Ok dett var dett. Egentlig har jeg en liten mistanke om at det nesten bare er noen få igjen i denne blogverdenen…greit å få skrivd ned litt likevel. Så får du, kjære leser, ha en fin dag/kveld (alt ettersom:))

Verden gjennom en toårings øyne…

Å ha en toåring i hus er UTROLIG herlig. Men også UTROLIG slitsomt. Emilie er nå – tro det eller ei – to og et halvt år.  Ei fantastisk skjønn jente med veldig mange prosjekter på gang. Smilet er aldri langt borte, men det er jammen meg ikke tårene heller.

Nå vil jeg fortelle litt om meg selv:” Jeg er to år (og viser to finger), og går i “bahagen”. Der går besteveninnen min også, og det hender at hun slår. “Fyskam seie Milie”! I bahagen jobber Eling (Elin), og av og til er jeg Eling si jenta. Jeg synger dagen lang, og kan veldig mange sanger. Yndlingssangen min er “En elefant kom marsjerende bortover edderkoppens fine spinn” (litt problemer med å avgrense tittelen..). Jeg liker andre sanger også, for eksempel Oi oi inni ein fisk, eller “med krøllet hale og nesevis i bingen springer en gris”.

Om kvelden ber jeg til Jesus, ofte for de som har vært på besøk hos mamma og pappa. Jesus bor i magen min, visste du det?? Når jeg var liten bodde jeg i Oslo (nå er jeg jo sååå stor..), da var jeg med mamma på kafè. “uæ – uæ. sa jeg da. Nå bor vi i det nya huset.  JEg er VELDIG nyskjerrig, og da sier jeg “kin det e?”. Det betyr både hva, hvem og hvor er det. Like greit å bare spør på en måte… Forresten så elsker jeg is! “store is !!”og når jeg får brus må den være “høge” (det betyr fult glass..)

Lillebror. Jeg har jo en lillebror også da, han sier bare “Areee..areee”. Jeg liker å holde lillebroren min, men bare noen sekunder av gangen. Da sier jeg bare “ferige hella”, så tar mamma eller pappa han.

Tutten. Nest etter mamma og pappa er tutten det beste jeg vet. Jeg klarer meg ikke uten. Mamma har planer om at jeg skal slutte med  tutt, men det har ivertfall ikke jeg. Avogtil blir jeg “litt leie meg”, da er det godt med tutten. Og det nytter ikke med en. Jeg må ha “to tutten”. Mamma har bare kjøpt rosa tutter til meg, men i min tuttepark er det også noen blå og noen grønne. Egentlig tror jeg det er Mattias og Andreas sine…Nå har mamma begynt å skrive navn på tutten mine.

Besteforeldre. Jeg har mommor, moffar, famor og faffar. Mommor og jeg går mye tur sammen, og hun leser ofte bok til meg. Moffar tuller med meg, og så har han kjøpt føysa te meg. Moffar er ofte på hytta. Famor og faffar bor på Stord, og famor strikke masse fine ting til meg. Famor og jeg snakker ofte i kalonen. Da synger jeg til famor. Faffar leser bok til meg når jeg er på besøk. Faffar liker å leke med meg. Både mommor, moffar og famor liker å gi is og sjokolade til meg. Faffar liker best å gi druer og eple.

Okle og tate. Okle Emagne, tante Hege, Runar (sorry Runar), okle vamund, tante Solveig, tanta lillan, okle tomikal, tante snefrid, okle nilsbjaaane…Jeg snakker mye om dere. Tante Hege og jeg er kjempevenner!!Kor e Okle NilsBjane henne?

Det var vel det viktigste. Pluss at jeg er ganske redd for fluer. Fluer må ikke ta!!

R – for rabarbra!!

Mye godt kan lages av svigerfars rabarbra!

ein liten “Markus-oppdatering”!

Goguten våres e tre måneder, hjelpe meg som tiden flyr! Nesten halvparten av livet på sykehus. Vi ser virkelig fram til å nyte vår og sommer og nytt hus nå! Markus er en SKIKKELIG tøffing som gir os masse glede i hverdagen med sitt utrolig sjarmerende smil! Fremdeles har han blodpropper i hjernen, men vi merker veldig lite til de hjerneblødningene han har hatt. Han smiler, drøser (litt tilbakegang der faktisk) og er veldig nyskjerrig på omgivelsene. Han spiser VELDIG bra, er sterk i musklaturen og gir god repsons. Alt dette er kjempebra tegn. Han har hatt en del anfall – mest sannsynlig epillepsi som følge av  hjernehinnebetennelsen. Det er ikke så bra, det kan være med på å forhindre den fine utviklingen. Han får medisiner for dette, men vi prøver nå å trappe ned på disse pga kjedelig bivirkninger.

Ellers: nå drar familien Rygh på en liten kosetur til Oslo, noe vi gleder oss MASSE til. Koble av, mocca og dobbel latte på kaffebrenneriet..forhåpentligvis treffer vi noen av dere som bor i Tigerstaden:) Tuuusen takk Raggi for at vi får låne leiligheten din!!!

solkrem må man ha….

hima!

fantastisk å få gullet me oss him!

bildene e tatt for to veker si,og noen dager si.sjå koss go eg e blitt!

  

å..ogdetevaar!!me har kost oss aa grilla i hagen samen med elisabeth, kristine og andreas..:

halla…

I`m growing!!!eg e allerede øve 1mnd, og eg e blitt store, sant???

Vårlig glede…

 

Ny lampe til stua + tulipaner = fullkommen vår stemning hos fam. Rygh…

            

          

Hva får deg i vår modus ?

storesøster !

13.februar; Markus melder sin annkomst, og 

Emilies hverdag forandres på et øyeblikk…det å få en lilliebror ble ganske tøft for gojenta vår;  plutselig var det kryping og tutteflaske som var tingen,og babyspråk!!enda mer dramatisk var det i barnehagen, hvor hun sluttet å snakke!den ellers så blide jenta var blitt “stum”.det tok en uke og to før vi fikk den “gamle” emilie tilbake. oppi det hele har hun hele tiden vist masse godhet mot sin 3,5kg store konkurrent. kosing, klemming, kyssing, “barraminlillebror” osv…ingen tvil om at hun er veldig stolt av markus!! noen bilder til ære for en veldig flink og stolt storesøster:

Markus!

 

 

Prinsen kom te verden 13.februar, va 3470 gr  og 50 cm.  Emilie e kjempestolt  storesøster,  og lille Markus e barra verdens nydligaste! Me føle oss rett og slett barra KJEMPEVELSIGNA og utrolig priviligerte.

Ein liten oppdatering…

Då va me flytta inn i nytt hus, noge som føles meget bra. Ska prøva å få legga ut litt bilder ittekvart. Denna vekå e mi siste som saksbehandlar i barnevernet før eg ska ha ett år med permisjon. Ser eg fram te det?? JAAAA…fira veker ijenn te termin. Begynne å bli rimelig klar for fødsel. Ei liten “ulempe” barra; babyen våres har satt seg med rumpå ner, så det alt ligge te rette for ein festlige setefødsel. Jippi!! Ska på ultralyd om ei veka da, og jedna prøva å snu babyen utvendig. Skummelt.

ellers har me det bra. Dagens steik e inntatt sjå mine foreldre, Emilie har spysjuke og me ser lyst på livet!