Itte påtrykk fra kjente og mindre kjente så tar eg hinte – og levere ein aldri så liten oppdatering. Det e farlig å lova bedre tider i min bloggverden, men det skade ikkje å forsøka! Fysst må eg jo sei, just in case noen lurte på det; JA hu blei kvitt både abstinenser og det mesta, og e for lengst erklært tuttefri. Så lenge siden at det egentlig e ein skam å legga det ut her. Men – det kan jo henda at noen har mista nattesøvnen på grunn av manglande oppfølging – så te ære for dokke!!:)

Ellers ska eg fatta meg i korthet, her e noen av dei mest dekkande nøkkelordå frå familien Rygh om dagen:

• Go måren mamma og pappa, eg e lys våken og klar for ein ny dag (kl. 06.00, red. anm)
• Frokost – barnehage/jobb – middag – friluft/innekos – kvelds – god natt ungar (kl. 19.30) – wrææl i ca 1-2 timar og så blei det jammen meg stillt der og – ein trøtte mamme og ein trøtte pappe, fysstemann iseng… NOEN SOM SA A4?

Overfor ser du kortvesrsjonen, men egentlig så e livet våres Laaaaangt meir innholdsrikt enn sånn det kan hørras ut der. Me har det i grunn veldig bra, begge stortrives i spennande jobbar, ungane har det kjekt i barnehagen, men e me på “det mesta” itte jobb – ungar ingen hindring, har gode venner rundt oss og fin familie. Ja, me har møkje å vær takknemlig for! Dagane suse av gårde, men den eine dagen e ikkje lik den andre. Ungane vokse te, minsten blir stadig flinkare å snakka, storesøster tenke og fundere og e ennå ikkje komt øve koffor – stadiet..

Jepp!Me har det bra! Håpe du og har det bra??

…Hu va ca 1 dag gammal når hu fysst blei introdusert for den. Itte den dag har dei vore uadskillelige. Ikkje få gonger har me stoppa langs europaveien for å leita etter den mellom bilsete og anna rusk. Ikkje få gonger har me febrilsk leita både høgt og lågt rett rundt leggetid for å stilla et sugande behov. Ikkje få gonger har me putta den i ei gryte kokande vatten, og ikkje få gonger har me gløymt det. Ikkje få gonger har me tørka snørr som følge av nettopp det.. 

Har du ikkje allerede gjetta deg te det, så kan eg røpa at me selvfølgelig snakke om…TUTTEN!  (eller smokk / sutt om du vil, kjært barn har jo som kjent mange navn..)

I dag, den 26. mai 2008 har nemlig jentå vår slutta med tutt! For første gong på sine 3 1/2 år (ja, det e gale – me vett det!!) har hu sovna UTEN tutten. Og motivasjonen e at hu e lovt 2-hjulsykkel hvis hu holde seg nøktern:) Den første kvelden er fullført, men meir enn ein gong var hu villig til å ofra sykkelen til fordel for tutt. Skjønt hu beit tennene samen, vant øve abstinenser og te slutt SOVNA hu!

Så vil det visa seg om hu klare seg øve lengre tid – to be continued:)

I dag er det nøyaktig ett år siden Markus ble innlagt med lungebetennlse, RS-virus, Haemofylusbakterier som igjen førte til hjernehinnebetennelse, hjerneblødning, blodpropper og kramper. Det er ett år siden vi ble transportert med helikopter til Stavanger med vårt ferske familiemedlem liggende i respirator inni en liten kuvøse.

Denne dagen, og dagene som lå foran oss,  viste oss at livet kan være skjørt. Ingenting kan tas for gitt, og sykdom kan ramme når vi minst venter det. Ingenting ble en selvfølge lenger, og vi visste ikke om vi fikk beholde gutten vår.

 Samtidig ble et helt apparat satt i sving, vi fikk stadig meldinger og telefoner som forsikret oss om at “alle” var med å be for Markus. Vi følte oss, og føler oss previligerte som tilhører et slikt nettverk. Og vi kjente at det gav oss styrke!

Som mamma skal jeg helt ærlig innrømme at det har vært et tøft år. Selve sykehusinnleggelsen varte bare i 1-2 mnd, men tiden som fulgte etterpå var på mange måter også krevende. Stadige kontroller, oppfølging fra den ene og den andre og ikke minst et nøye blikk vedr. utvikling. I utgangspunktet var jo legens dom ikke veldig lovende. I tillegg hadde han epileptiske kramper som ikke var så bra for utviklingen. Hvordan man som mamma har det i en slik situasjon tror jeg ingen som ikke selv har vært gjennom det samme kan forstå. (ingen må misforstå, vi har klart å koble ut, kose oss med barna våre og alt det der..men det har vært noen vanskelige tak også!)

Det som er så FANTASTISK med denne historien er at den ikke slutter med dette. For, til manges store forundring, har vi i dag en fantastisk gledesspreder hos oss. Han er frisk, aktiv og veldig veldig sta og bestemt! Han er storesøsters øyensten (virkelig!), og vi er bare utrolig heldige og takknemlige som får være foreldrene til to vakre, friske og sunne barn! 

Noen alvorlige og takknemlige tanker fra meg i dag. Livet er skjørt, og må nytes i fulle drag mens en kan! jeg gleder og fryder meg over alt i mitt liv som jeg kan være takknemlig for! Akkurat NÅ!

Et lite søskenkjærleiksbilde…var ute på en ettermiddagstur forleden. Det er bare KANONDIGG å merke at ettermiddagene er LYSERE, og at sola begynner å varme! Sola er god, sola er TOPPEN, sola er gul (?) og den bruner på kroppen (vel..), sola er hmhm (husker faktisk ikke teksten, det er dårlig, ass) sola på VEA er best synes jeg!! 

Et skittent barn

er et lykkelig barn -

Emilie sitter og synger en sang som hun antagelig har lært i barnehagen. Jeg kan den ikke, ivertfall. Den er søt, og handler om noen svaner som sitter på en gren. Først fem, så fire, så tre osv.  Det viser seg at sangen har flere vers. Fritt sitert etter Emilie, som ivrig viser handlingen med hendene (ja, for sangen har selvsagt tegn):

“fem små apekatter klatret opp et tre. Så kom krokodillen…og VIPS så var det bare TO igjen!!”

Mor i huset fikk seg en god latter, det til tross for at innholdet var rimelig brutalt:)

Emilie har fått selskap av Markus i barnehagen, og han ser ut til og stortrives! Jeg har begynt å jobbe igjen, og det er faktisk litt godt.

Tiden er meget, og jeg er på vei i seng. God natt!

I dag klokken 10.00 hadde Willy sammen med Mersmak condotori og kaffibar den ære av å erklære Veas første kaffibar med konditori for åpnet! Maaaaaaange folk allerede fra første stund. Noen bilder:):

…Ikke det at det er så sjokkerende. Avogtil må jeg bare stoppe opp, klø meg litt i hodet og smile litt. ”tenk at de er blitt så store”.

  Markus er blitt en liten småvoksen kar på 8 1/2 mnd, ikke lenger helt tannløs. Det som er mest intr. i Markus sitt liv akkurat nå er stikkontakter og ledninger av alle slag. Favorittmaten finner han i mammas blomsterpotter, og duk på bordet liker han IKKE. Den skal av. Hele tiden. Av og til har Markus noen blåmerker i panna, det er når mamma glemmer å fjerne lysestakene som lå oppå bordet…For øvrig en utrolig blid gutt som smiler og er blid nesten hele tiden.

 Emilie. Emilie er den rolige men bestemte lille frøkna vår. Overrasker oss hele tiden med nye ord og uttrykk. Liker best: lørdag, for det er snopedag. Derfor lurer hun på om det er lørdag hver dag. Frykter mest: bambi i skogen. Den som trodde at alle barn digger bambi, vel..tro om igjen…vi bor nemlig i skogen, og noen har lurt henne til å tro at bambi er farlig. Hvem tør å stå frem???

Gjør oftest: synger. Emilie synger stort sett hele tiden. Bortsett fra når hun skal synge (i barnehagesamlign, på søndagsskolen. Da er hun stum som en østers).

Vel..en lite innblikk i hva som rører seg i mine to smås hoder. Det kunne det blitt skrivd en lang avhandling om,

men nå er klokken over midnatt og mor i huset kjenner at kroppen trenger hvile. Sov søtt!

Marsipanen er på plass på prix, julevarer fylles opp på Ikea, Skeidar og you name it…og vi har idag øvd på den første julesangen i Barnejubel som jeg er leder for. Og vi skriver fremdeles OKTOBER!!! Tidlig jul minner meg for øvrig på en liten episode da jeg ble intervjuet av NRK nyhetsredaksjon under en handletur på Ikea en oktoberdag for 4 år siden. Med kamera rimelig godt klistret oppi ansiktet ville en ivrig journalist vite om jeg syntes at julen kom for tidlig i butikkene…Lynkjapt svarte jeg selvfølgelig at JA! den er ALTFORTIDLIG ute…og kameraet begynte å “niglo” i handlekurven min. Den var selvsagt fylt til randen med julekuler, julepapir, glitter og stas…Tatt på sengen:)

Vel, det gjør meg ingenting at julen kommer tidlig.

Det finnes verre ting i verden å bekymre seg over!

En ting er DOG sikkert. Vi synger det i sangen i barnejubel, den første vi har øvd på i år;

“men jul uten Jesus har liten verdi, det blir som en pakke med ingenting i.

For innhold er viktig, du tenker helt riktig; det blir INGEN JUL UTEN JESUS!!”

La oss ta dette med oss inn i de neste månedene, så kommer alt det andre som en kjempestor bonus. For julegaver, julekaker og julelys hører til! Det er jo selveste JESUS vi feirer…