I dag er det nøyaktig ett år siden Markus ble innlagt med lungebetennlse, RS-virus, Haemofylusbakterier som igjen førte til hjernehinnebetennelse, hjerneblødning, blodpropper og kramper. Det er ett år siden vi ble transportert med helikopter til Stavanger med vårt ferske familiemedlem liggende i respirator inni en liten kuvøse.
Denne dagen, og dagene som lå foran oss, viste oss at livet kan være skjørt. Ingenting kan tas for gitt, og sykdom kan ramme når vi minst venter det. Ingenting ble en selvfølge lenger, og vi visste ikke om vi fikk beholde gutten vår.
Samtidig ble et helt apparat satt i sving, vi fikk stadig meldinger og telefoner som forsikret oss om at “alle” var med å be for Markus. Vi følte oss, og føler oss previligerte som tilhører et slikt nettverk. Og vi kjente at det gav oss styrke!
Som mamma skal jeg helt ærlig innrømme at det har vært et tøft år. Selve sykehusinnleggelsen varte bare i 1-2 mnd, men tiden som fulgte etterpå var på mange måter også krevende. Stadige kontroller, oppfølging fra den ene og den andre og ikke minst et nøye blikk vedr. utvikling. I utgangspunktet var jo legens dom ikke veldig lovende. I tillegg hadde han epileptiske kramper som ikke var så bra for utviklingen. Hvordan man som mamma har det i en slik situasjon tror jeg ingen som ikke selv har vært gjennom det samme kan forstå. (ingen må misforstå, vi har klart å koble ut, kose oss med barna våre og alt det der..men det har vært noen vanskelige tak også!)
Det som er så FANTASTISK med denne historien er at den ikke slutter med dette. For, til manges store forundring, har vi i dag en fantastisk gledesspreder hos oss. Han er frisk, aktiv og veldig veldig sta og bestemt! Han er storesøsters øyensten (virkelig!), og vi er bare utrolig heldige og takknemlige som får være foreldrene til to vakre, friske og sunne barn!
Noen alvorlige og takknemlige tanker fra meg i dag. Livet er skjørt, og må nytes i fulle drag mens en kan! jeg gleder og fryder meg over alt i mitt liv som jeg kan være takknemlig for! Akkurat NÅ!



Takk for påminnelsen, May!!!
Gud være takk!
Kvar dag må nytast! Så fantastisk at lillegutten dåkas e hos dåke fremdeles
ååå du may du may, du får satt ord på det. Det e bare heilt fantastisk å tenka på lille Markus, som nå har blitt så stor allerede. Eg blir gla bare av å tenka på dokke eg!
så va det noge eg kom på ein dag frå barndommen…trur minner isamen me deg e ting så eg komme te å smila av resten av livet. Men tror det va keyboard lærer vegard pedersen som kom te minden min. Jippi hurra for krone og keyboard spillende oss….
Va var vel Nokus uten oss???!??!
miss ju all
ønske dokke ei fine påske
God påske, May Synnøve!:)
Kjenne eg blir litt rørt av det du skrive…temmelig sterke greier.
Så utrolig herlig at det gjekk så bra som det gjekk.
Dåkkår har vært utrolig tøffe detta året mens dåkkår har gått i gjennom ting som eg tror (og som du seie)det ikkje går an å skjønna ka e før vedkommende oppleve det sjøl.
Hatten av og et tonn av velsignelser
te dåkkår fra meg:)
Så fantastisk at alt he gått så bra!
Tårene trille her.
Takk May Synnøve for påminnelsen, å tusen takk GODE GUD!